søndag 28. mars 2010

Farvel India

Da har jeg forlatt India. Fire uker i landet som kanskje mer er et kontinent. Jeg er ikke blitt ekspert etter et kort opphold her, men mange inntrykk tar jeg med. Her er noen stikkord kastet ned på papiret:
* Det er noe med fargene, sa min tidligere redaktør Trond. Det er rett!
* Mange mennesker, mange hyggelige mennesker.
* Det er noe med luktene.
* Maten er vanvittig god og variert! Men godt det er mulig å få kontinental frokost i blant!
* Menn over 18 har bart.
* Taxisjåførene kan godt si at det ikke går tog, og samtidig tilby å kjøre samme ruta..
* Har ikke blitt trua eller sett alvorlig kriminalitet!
* Det er koselig med menn i skjørt. Menn (også gifte) tafser på hverandre, stryker hverandre over håret og klapser hverandre på rompa, leier hverandre. Det er vennskap, kunne tenkt meg å vite mer om dette. 
* Man bruker bare høyrehånda til å spise med, den andre hånda brukes til en annen aktivitet.
* Det er en viss terrorfare og politi/militære står utplassert både her og der. På samme flyplass i Kerala som vi dro fra fant de en bombe inne i et fly bare få dager før i dro.
* Jeg ønsker å se mer av India, det er mange steder jeg ikke har sett, Rajasthan for eksempel. Men også har jeg lyst å dra tilbake til Mumbai og reise til mindre landsbyer.
Vel, det var bare litt. Nå er jeg sliten etter lang flytur, som ble ekstra lang pga tull i Tyrkia og vi måtte re-booke reisen via Danmark, noe som gjør at vi ikke rekker flyet vi hadde hjem til Tromsø. Men det er detaljer. For de som har tittet innom bloggen takker jeg for alle kommentarene! Jeg har mange bilder som jeg ikke har lagt ut her, som kommer i gallerier på nettsiden etter hvert. Men først er det påskeferie!

fredag 26. mars 2010

Siste dagen kom regnet

Vi har hatt solskinn i fire uker nå. I dag skulle det bli shopping for alle penga, men det ble litt amputert fordi det hølja ned. Alle sluser åpne og vi ble våte. Men en klokke, litt te og krydder ble det likevel. I morgen går turen til Mumbai, og natt til søndag sitter vi på flyet hjem. Juhu!

Mysterium 2

Vi tok tog fra Alleppey til Trivandrum, tre timers tur til 13 kroner. Men saken er at det selges mat på toget av indere som går fram og tilbake. Plutselig ser vi at de har en rett med en kjent logo, det står nemlig Tine kremfløte på en sånn matboks. Den må vi jo så klart kjøpe. Det viste seg å være en risrett med en indisk saus til, ikke noe fløtegreier. Men hvordan kartongen med norsk fløte har havna her, det aner jeg ikke. Det er sikkert resirkulering. Jeg bretta litt av lokket og brukte som skjei, så da fikk den enda et bruksområde.

Mysterium 1

Jeg prøver så godt jeg kan å følge sikkerhetsinstruksjonene på flyet. Om vi skulle styrte fra 10.000 fots høyde er det godt å vite at man kan bøye seg fram mellom beina som vist i brosjyren på flyet. Vi prøvde å praktisere det, men klarte rett og slett ikke få hodet mellom beina. Hva gjør vi galt her, noen som vet hvordan dette skal gjøres?
  

torsdag 25. mars 2010

Kosetur i brakkvann

Etter Goa ble det en 14 timers togtur til Kochi i Kerala. På toget kom vi i prat med en tannlege fra området. Og siden vi var så hjelpeløst planløse for hvordan og hvor vi skulle skaffe oss tur med elvebåt som Kerala er så kjent for, hjalp han oss med det hele. Han ringte sin kamerat Sony (høres ut som et mafianavn..) Vi tok en taxi til Alleppey og fikk en egen husbåt til 600 kroner. Mannskapet dro ut for å handle mat, og Knut-Bjørnar for å kjøpe øl. Båten var sikkert 15 meter lang og hadde eget soverom med aircondition og bad, foran kunne vi sitte på en balkong og se utover. Vi la fra kai og dro ut langs kanalene i Kerala. 

Det hele kalles Backwaters og man ferdes langs genuint landskap av bønder og fiskere; ganske fascinerende å se livet som leves så tett på naturen. Etter en stund er lunsjen ferdig, som egentlig er en fullverdig middag med stekt elvefisk med ris og diverse indisk tilbehør. Deilig mat (middagen består av samme maten, så det var litt skuffende). På ettermiddagen legger båten til for kvelden, og vi tilbys en tur på enda mindre kanaler av en lokal herremann, noe vi takker ja til. Han staker båten mellom folk som vasker klær og tette busker. Svært spesielt. 

Når kvelden kommer drikker vi et par øl og går til ro. Neste morgen er det på han igjen med frokost før vi kjører et stykke til og turen ender der den starta. Tannlegen Paul som hjalp oss fortalte at for folk i Kerala har en viktig inntektskilde vært sønner og døtre som bor utenlands og sender penger hjem, men at turismen nå seiler opp som svært viktig industri. Båtene som går rundt er dekt av bambus og faller naturlig inn i landsskapet, og mange av de som jobber på båtene er fra området, så håper og tror vi har bidratt til noe positivt ved å legge igjen noen kroner her. Vi koste oss nå i alle fall.
     

mandag 22. mars 2010

Hvit helg

Vi har hatt en veldig hvit helg, lys og deilig puddersand mellom tærne. Måtte måke litt bort fra shortsen etter å ha bada i 30 graders vann. Lurer på hvordan de hjemme har det..
 

søndag 21. mars 2010

Hund fra sør

Det er en del hunder som springer rundt i India, løshunder kaller vi dem. I dag traff jeg på en med refleks rundt halsen med Sparebanken Sør-logo. Hvordan i alle dager den har havna her aner jeg ikke, men jeg er jo ikke den første nordmannen i Goa. Litt morsomt dog..

Te for en tur

I dag har vi kjøpt togbilletter videre sørover til Kerala. Vi drar på tirsdag! På ettermiddagen i dag tok jeg meg en rusletur nordover langs stranda, jeg trengte ikke gå langt før jeg kom til denne lille "fiskerlandsbyen". En klynge med provisoriske hus laget av papp, plast og annet tilfeldig valgt materiale. Stor kontrast fra turistområdet jeg bor i bare 10 minutter borte. Jeg kommer i prat med en ung kvinne som ber meg inn for å se ting hun har å selge. Hun viser fram litt smykker, penner og slikt. Og jeg kjøper noen småting av henne. Jeg får te og se meg rundt, det er tydelig slumstandard på bebyggelsen. Prima Madonna, som den unge kvinnen heter, viser meg hjemmet sitt, som er uten strøm og vann, bare en enkel seng og litt kjøkkenutstyr. Men hun smiler mye, og sier hun er lykkelig. Mennene her drar på fiske eller jobber som bygningsarbeidere, kvinnene tar seg av hjem og barn, og selger litt småting til turistene. Men hun forteller at de ikke har lov å selge på stranden. Et hyggelig møte i Goa, før jeg går lover jeg dem å bringe kopier av bildene om jeg kommer tilbake.
   

lørdag 20. mars 2010

Indisk mat

Jeg er en matkjenner. Vel, jeg kjenner når maten er god, og når den ikke er det. Og jeg kan si at jeg bare har fått god mat i India. Krydret, passe sterk god mat. Mye god vegetarmat, man savner ikke kjøttet når smakene er så spennende. Men hva alt heter klarer jeg ikke huske. I Goa er det mye god fisk og sjømat, men det er også mange restauranter som har mat fra andre steder, det er jo litt "syden" over det hele. I dag var vi på et sted, og det stod at innehaveren het Turid og var norsk. Men vi så ikke noe til henne.

fredag 19. mars 2010

Strand-liv

Her er litt flere bilder fra Goas strender. Det er råvarmt i vannet, så man blir ikke særlig nedkjølt, kunne godt vært to grader kaldere. Seint på ettermiddagen virker det varmere i vannet enn på land, det er deilig da! Vannet er også svært salt. Kvinner bader ikke her, de står i de fargerike plaggene sine og vasser littegrann, men de svømmer ikke.
   

Buss i India

Etter et par dager i Nord-Goa fant vi ut at vi likte oss best i Sør-Goa. Det var fint og greitt i nord, men mange europeiske turister, nesten ingen indiske turister. I Colva var det nesten bare indere, og veldig vennlige og nysgjerrige folk, så lett å komme i kontakt med folk. De vil ta bilder og prate. Før februar-mars er det nok mange europeere her også, men nå er sesongen på hell.
Vi fant ut at vi skulle prøve å komme oss fram med bussen denne gangen. Vi måtte ta fire busser, Anjuna-Mapusa-Panaji-Margao-Colva. Lokalbussen fungerer fint å ta, og er råbillig. For en strekning på 20-25 minutter betalte vi kanskje 1,5 kroner. Det er slitte busser som ser ut som de er fra 60-tallet, det er varmt, det er trangt. Men man kommer fram og man ser og opplever mye. Det tar litt lengre tid, men med tolmodighet og vann går det meste an.
 Litt morsomt med skiltet som viser at frihetskjempere, handikappede og journalister har reserverte seter!

torsdag 18. mars 2010

Rusten prinsesse [Rusty Princess]

De lovte oss innholdet i bilde 1, bilde 2 viser hva vi fikk. I alle fall fra akkurat den vinkelen på denne stranda. River Princess stranda i Goa i 1999, og her ligger den og soler seg og blir brunere og brunere. Det samme blir vi, men det begynner å bli bra hot nå, opptil 36 grader på dagen. Skal legge ut litt flere bilder senere, først er det middag til 15 kroner.

 

onsdag 17. mars 2010

VT

Vanvittig Trangt eller Vanvittig Travelt. Det er VT. Jeg snakker ikke om Tromsøs kjente kafé, men om Mumbais togstasjon, Victoria Terminus, på folkemunne kalt VT. Egentlig har den skifta navn til Chhatrapati Shivaji Terminus, men prøv å husk det navnet om du lukker øynene. I alle fall mer travelt enn Jekta en lørdags formiddag, totalt reiser 2,5 millioner mennesker gjennom stasjonen - hver dag! Jeg skal lage en bildeserie herfra, men i første omgang disse bildene fra stasjonen som står på UNESCOs verdensarvliste.
   

Togtur

Første togtur i India ble gjennomført mellom Mumbai og Goa (Margao). Jeg var ikke helt sikker på hvordan dette skulle bli. Vi kjøpte billetter to dager før, de har egen luke for utlendinger på togstasjonen, så det gikk bra. Vi kjøpte tredje klasse med air condition, og gikk til stasjonen om kvelden. En "lurer" prøvde å fortelle at toget mitt var flytta til en annen stasjon, men klok av visdom gikk jeg ikke på den med en gang, og spurte på et kontor. Det var ikke riktig, så personen hadde nok andre hensikter. Jeg prøver å avvise alle slike henvendelser, det er rett som det er noen som ønsker å selge deg en annen tur eller få deg til et reisebyrå der de får provisjon, eller hva vet jeg. En rickshaw-kjører jeg hadde fast i noen dager i Delhi fortalte at han får en rekvisisjon til litt bensin om han tar med passasjerene til det og det markedet, ofte et hus der det selges tepper, kunst og tekstiler.
 
Vel, det var togturen. Standarden var litt lavere enn man ser i Norge, men fungerte helt fint. Jeg kjøpte litt kjetting og lås på stasjonen og fikk låst fast fotosekken til et feste, men jeg var likevel ikke helt trygg her. Vi lå seks stykker i samme kupé, men det vår åpen midtgang, så hvem som helst kunne komme og romstere. Det la en demper på nattesøvnen, men sovna til slutt. Og alt gikk fint. Før søvn, prata vi litt med de andre reisende. Det var to fra Mumbai/Goa som fortale om utviklinga fra fattige bønder, de hadde nå et avkom boende i København, og hadde reist i Norge. Det andre unge paret var fra Sør-Afrika og Kina, snodig nok hadde vi sett dem fire ganger i Mumbai før togturen. Det var ellers flere som gikk fram og tilbake og solgte te og kaffe, suppe og mat, så manglet ikke på service. Dessverre var vinduet vårt ganske gulnet og ødelagt, så vi fikk ikke sett allverden ut, men så var jo mesteparten av turen på natta. Jeg kan godt anbefale en togtur i India, og vi blir trolig å ta en tur med tog fra Goa til Kerala.
  

mandag 15. mars 2010

Turist i Mumbai

Vi bodde i Fort, Mumbai. Et ok hotell som de ansatte la sin stolthet i å holde rein og som står oppført i Lonely Planet. Knut, Renate, Sigrid og jeg dro til Gateway of India, bygd i 1911 på sightseeing og det var et koselig område med et stort monument bygd i forbindelse med et kongebesøk. Det ligger også rett ved den staselige Taj Mahal hotel, som ble utsatt for terrorangrep i 2008. Mumbai har 29.000 mennesker for hver kvadratkilometer, men har var det litt mer ro og plass å hente. Om noen har lest boka Shantaram så er hovedpersonen en del på kafeen Leopold, legger ved to bilder fra den.
 
Og dessverre: Vi fikk alle tilbud om å være med som statister i en Bollywood-film som skulle være søndag og gleda oss som krye hunder. Det skulle være en råkjent skuespiller og dansescener (hvorfor de spurte meg vet jeg ikke..) Men så ble flere av oss magesyke og vi fikk oss ikke til å dra, så skuespillertalentene forblir skjulte. Hadde vært digg å hatt med seg som en opplevelse da :-D
   

Kontraster i Mumbai

Mumbai var en interessant by! For det første kom min kjære på overraskelse, og hadde med seg sine to medstudenter, så det ble mer sosialt og koselig enn først antatt. Jeg hadde en norsk kontakt som bor her som jeg skulle treffe, men han kom seg ikke fra Nepal pga visumtrøbbel. Mumbai har skjønnhet og stygghet i forening. De 40.000 taxiene er svarte og gule og samme kontrastfulle fargene preger byen. Mye slum, fattigdom, skitne områder og forurensning i en slags sameksistens med andre finere områder, urbanisme og kultur.
Disse to bildene er fra vår første tur på et diskotek, rike ungdommer som har råd å betale de 600 rupiene det koster å komme inn. De spiller bare vestlig musikk og ingen har sari på seg, det er olabukse og t-skjorter på. Når jeg våkner opp neste morgen og åpner vinduet på badet møter jeg synet av de fem sovende på bare ulltepper. Jeg ser de igjen litt senere, de jobber og bor i samme bygg som de pusser opp. Det er mulig de føler at de har det bedre enn dem som bor i et veikryss under en kartong og som bruker dagene på å tigge småpenger. Men langt fra det vi er vant med er det. Jeg lukker gardinene og pusser tennene som vanlig.
 

torsdag 11. mars 2010

Tett på

Noen bilder fra Varanasi. Det er et snodig samfunn bestående av en hellik elv som har trapper som går ned til seg, disse kalles "Gath", her bader man, vasker klær, kaster sine nesten oppbrente lik, noen lik blir også senket med en stein festet til seg. Det er de som ikke trenger å bli brent på bål, de er allerede reine. Som barn under 10 år, gravide og diverse andre. Ved siden av all helligheta finnes det en enorm industri av tiggere og selgere. De skjeggete menn som går rundt og ser hellige ut speider etter noen som vil ta bilder og så maser de seg til litt penger, jeg tror mange av dem er mer opptatt av det enn av å bruke tid på religion. Det er ikke bare fordi det er moderne turiststed, det har en lang tradisjon - for hinduer kommer jo fra langtbortefra for å vaske seg i moderelva og brenne sine lik. Og disse må forhandle priser for type ved på bålet, tjenester rundt brenningen osv. For de som ikke har råd, finnes et statlig drevet elektrisk innendørs krematorium, som koster 5 rupi. Men det er visst ikke noe særlig. Som hindu skal man også gi til tiggere, så det er en lang tradisjon med fattigfolk som ber om penger.
Det er mange utspekulerte masere som skal gi deg massasje for 10 rupier, men som vil ha 300 når de er ferdig, de tok jo ryggen også, "boat, sir,  Boat, very good price", og svarer man nei, så høres det ut som de tar det for et ja, eller ikke tror deg.. Innimellom dette er det undervisning i religion, tilbedelse og så videre, røkelse ligger som en eim mellom lukten av chai (te) og kloakk. Det meste ser ut til å skje i all offentlighet. Men som utenforstående er det vanskelig å virkelig sette seg inn i hva slags sted dette er, man må bare observere og la seg fascinere - og gi en slant til en og annen tigger, så sjela får fred.