Lys langs en fjord

Sola lurer langt nede i horisonten, den venter på sommeren. Da vil den vise seg fram hele tiden. Men i mellomtiden må den skygge banen og slippe til sesongens siste dans fra nordlyset. 
(Klikk for større bilde)

Farvel India

Da har jeg forlatt India. Fire uker i landet som kanskje mer er et kontinent. Jeg er ikke blitt ekspert etter et kort opphold her, men mange inntrykk tar jeg med. Her er noen stikkord kastet ned på papiret:

* Det er noe med fargene, sa min tidligere redaktør Trond. Det er rett!

* Mange mennesker, mange hyggelige mennesker.

* Det er noe med luktene.

* Maten er vanvittig god og variert! Men godt det er mulig å få kontinental frokost i blant!

* Menn over 18 har bart.

* Taxisjåførene kan godt si at det ikke går tog, og samtidig tilby å kjøre samme ruta..

* Har ikke blitt trua eller sett alvorlig kriminalitet!

* Det er koselig med menn i skjørt. Menn (også gifte) tafser på hverandre, stryker hverandre over håret og klapser hverandre på rompa, leier hverandre. Det er vennskap, kunne tenkt meg å vite mer om dette. 

* Man bruker bare høyrehånda til å spise med, den andre hånda brukes til en annen aktivitet.

* Det er en viss terrorfare og politi/militære står utplassert både her og der. På samme flyplass i Kerala som vi dro fra fant de en bombe inne i et fly bare få dager før i dro.

* Jeg ønsker å se mer av India, det er mange steder jeg ikke har sett, Rajasthan for eksempel. Men også har jeg lyst å dra tilbake til Mumbai og reise til mindre landsbyer.

Vel, det var bare litt. Nå er jeg sliten etter lang flytur, som ble ekstra lang pga tull i Tyrkia og vi måtte re-booke reisen via Danmark, noe som gjør at vi ikke rekker flyet vi hadde hjem til Tromsø. Men det er detaljer. For de som har tittet innom bloggen takker jeg for alle kommentarene! Jeg har mange bilder som jeg ikke har lagt ut her, som kommer i gallerier på nettsiden etter hvert. Men først er det påskeferie!

Siste dagen kom regnet

Vi har hatt solskinn i fire uker nå. I dag skulle det bli shopping for alle penga, men det ble litt amputert fordi det hølja ned. Alle sluser åpne og vi ble våte. Men en klokke, litt te og krydder ble det likevel. I morgen går turen til Mumbai, og natt til søndag sitter vi på flyet hjem. Juhu!

Mysterium 2

Vi tok tog fra Alleppey til Trivandrum, tre timers tur til 13 kroner. Men saken er at det selges mat på toget av indere som går fram og tilbake. Plutselig ser vi at de har en rett med en kjent logo, det står nemlig Tine kremfløte på en sånn matboks. Den må vi jo så klart kjøpe. Det viste seg å være en risrett med en indisk saus til, ikke noe fløtegreier. Men hvordan kartongen med norsk fløte har havna her, det aner jeg ikke. Det er sikkert resirkulering. Jeg bretta litt av lokket og brukte som skjei, så da fikk den enda et bruksområde.

Mysterium 1

Jeg prøver så godt jeg kan å følge sikkerhetsinstruksjonene på flyet. Om vi skulle styrte fra 10.000 fots høyde er det godt å vite at man kan bøye seg fram mellom beina som vist i brosjyren på flyet. Vi prøvde å praktisere det, men klarte rett og slett ikke få hodet mellom beina. Hva gjør vi galt her, noen som vet hvordan dette skal gjøres?

  

Kosetur i brakkvann

Etter Goa ble det en 14 timers togtur til Kochi i Kerala. På toget kom vi i prat med en tannlege fra området. Og siden vi var så hjelpeløst planløse for hvordan og hvor vi skulle skaffe oss tur med elvebåt som Kerala er så kjent for, hjalp han oss med det hele. Han ringte sin kamerat Sony (høres ut som et mafianavn..) Vi tok en taxi til Alleppey og fikk en egen husbåt til 600 kroner. Mannskapet dro ut for å handle mat, og Knut-Bjørnar for å kjøpe øl. Båten var sikkert 15 meter lang og hadde eget soverom med aircondition og bad, foran kunne vi sitte på en balkong og se utover. Vi la fra kai og dro ut langs kanalene i Kerala. 

Det hele kalles Backwaters og man ferdes langs genuint landskap av bønder og fiskere; ganske fascinerende å se livet som leves så tett på naturen. Etter en stund er lunsjen ferdig, som egentlig er en fullverdig middag med stekt elvefisk med ris og diverse indisk tilbehør. Deilig mat (middagen består av samme maten, så det var litt skuffende). På ettermiddagen legger båten til for kvelden, og vi tilbys en tur på enda mindre kanaler av en lokal herremann, noe vi takker ja til. Han staker båten mellom folk som vasker klær og tette busker. Svært spesielt. 

Når kvelden kommer drikker vi et par øl og går til ro. Neste morgen er det på han igjen med frokost før vi kjører et stykke til og turen ender der den starta. Tannlegen Paul som hjalp oss fortalte at for folk i Kerala har en viktig inntektskilde vært sønner og døtre som bor utenlands og sender penger hjem, men at turismen nå seiler opp som svært viktig industri. Båtene som går rundt er dekt av bambus og faller naturlig inn i landsskapet, og mange av de som jobber på båtene er fra området, så håper og tror vi har bidratt til noe positivt ved å legge igjen noen kroner her. Vi koste oss nå i alle fall.

     

Hvit helg

Vi har hatt en veldig hvit helg, lys og deilig puddersand mellom tærne. Måtte måke litt bort fra shortsen etter å ha bada i 30 graders vann. Lurer på hvordan de hjemme har det..

 

Hund fra sør

Det er en del hunder som springer rundt i India, løshunder kaller vi dem. I dag traff jeg på en med refleks rundt halsen med Sparebanken Sør-logo. Hvordan i alle dager den har havna her aner jeg ikke, men jeg er jo ikke den første nordmannen i Goa. Litt morsomt dog..

Te for en tur

I dag har vi kjøpt togbilletter videre sørover til Kerala. Vi drar på tirsdag! På ettermiddagen i dag tok jeg meg en rusletur nordover langs stranda, jeg trengte ikke gå langt før jeg kom til denne lille "fiskerlandsbyen". En klynge med provisoriske hus laget av papp, plast og annet tilfeldig valgt materiale. Stor kontrast fra turistområdet jeg bor i bare 10 minutter borte. Jeg kommer i prat med en ung kvinne som ber meg inn for å se ting hun har å selge. Hun viser fram litt smykker, penner og slikt. Og jeg kjøper noen småting av henne. Jeg får te og se meg rundt, det er tydelig slumstandard på bebyggelsen. Prima Madonna, som den unge kvinnen heter, viser meg hjemmet sitt, som er uten strøm og vann, bare en enkel seng og litt kjøkkenutstyr. Men hun smiler mye, og sier hun er lykkelig. Mennene her drar på fiske eller jobber som bygningsarbeidere, kvinnene tar seg av hjem og barn, og selger litt småting til turistene. Men hun forteller at de ikke har lov å selge på stranden. Et hyggelig møte i Goa, før jeg går lover jeg dem å bringe kopier av bildene om jeg kommer tilbake.

   

Indisk mat

Jeg er en matkjenner. Vel, jeg kjenner når maten er god, og når den ikke er det. Og jeg kan si at jeg bare har fått god mat i India. Krydret, passe sterk god mat. Mye god vegetarmat, man savner ikke kjøttet når smakene er så spennende. Men hva alt heter klarer jeg ikke huske. I Goa er det mye god fisk og sjømat, men det er også mange restauranter som har mat fra andre steder, det er jo litt "syden" over det hele. I dag var vi på et sted, og det stod at innehaveren het Turid og var norsk. Men vi så ikke noe til henne.

Strand-liv

Her er litt flere bilder fra Goas strender. Det er råvarmt i vannet, så man blir ikke særlig nedkjølt, kunne godt vært to grader kaldere. Seint på ettermiddagen virker det varmere i vannet enn på land, det er deilig da! Vannet er også svært salt. Kvinner bader ikke her, de står i de fargerike plaggene sine og vasser littegrann, men de svømmer ikke.

   

Buss i India

Etter et par dager i Nord-Goa fant vi ut at vi likte oss best i Sør-Goa. Det var fint og greitt i nord, men mange europeiske turister, nesten ingen indiske turister. I Colva var det nesten bare indere, og veldig vennlige og nysgjerrige folk, så lett å komme i kontakt med folk. De vil ta bilder og prate. Før februar-mars er det nok mange europeere her også, men nå er sesongen på hell.

Vi fant ut at vi skulle prøve å komme oss fram med bussen denne gangen. Vi måtte ta fire busser, Anjuna-Mapusa-Panaji-Margao-Colva. Lokalbussen fungerer fint å ta, og er råbillig. For en strekning på 20-25 minutter betalte vi kanskje 1,5 kroner. Det er slitte busser som ser ut som de er fra 60-tallet, det er varmt, det er trangt. Men man kommer fram og man ser og opplever mye. Det tar litt lengre tid, men med tolmodighet og vann går det meste an.

 Litt morsomt med skiltet som viser at frihetskjempere, handikappede og journalister har reserverte seter!